INNLEGG

        I N N L E G G



**************************************************************************************************************


PÅ DENNE SIDEN VIL VI - I FORM AV INNLEGG - ARGUMENTERE FOR OG I STOR GRAD DOKUMENTERE AT REPATRIERING ER DEN ENESTE REELLE LØSNING PÅ DE SAMFUNNSMESSIGE PROBLEMENE OG SKADENE SOM INNVANDRINGEN - INVADERINGEN - MEDFØRER - NÅ OG I FREMTIDEN


*********************************************************************************************************



Flyktningretten - et virkemiddel i nødssituasjoner


Publisert 27. september 2020

Av Grete S. Hansen


I henhold til FN-konvensjonen om flyktninger av 1951 er en flyktning en person som er utsatt for urettvis forfølgelse i eget land, og som derfor trenger opphold i et annet land for å unngå overhengende fare. I gammel tid var asylretten basert på diplomatiske avtaler, i dag er den traktatfestet. Norge har bundet seg til å respektere flyktningkonvensjonen av 1951 og flyktningbegrepet ligger fast i konvensjonen. Det innebærer at det enkelte land som er bundet av konvensjonen, ikke fritt kan innsnevre definisjonen av en flyktning. Den som møter konvensjonens krav for flyktningstatus, har krav på dette i henhold til konvensjonen.

En flyktning har altså krav på asyl. Dette er imidlertid per definisjon et temporært eller tidsavgrenset opphold utenfor egen stat. Asyl har man krav på så lenge man fortsatt har begrunnet frykt for urettvis forfølgelse, eller det kan være livsfarlig om man returneres til eget land. Man kan, ikke helt treffende, men allikevel med en grad av relevans sammenlikne asyl med sykehusopphold – nødhjelp etter behov. De to hovedbegrepene i flyktningretten er derfor asyl og repatriering – det siste betyr retur til eget land.



Første kvinnelige moskeleder?


Publisert 6. september 2020

Av Odd Olav Bjørn


«I muslimers helligste sted, Mekka, ber kvinner og menn sammen. Så hvorfor ikke på Grønland?» spør den muslimske teologistudenten Rania Jalal al-Nahi.Rania Jalal al-Nahi ønsker å bli Norges første kvinnelige moskeleder.

Jeg har bare en liten stemme, men jeg støtter deg, Rania Jalal al-Nahi skriver Camilla Haakonsen i juni 2019. Det muslimske samfunnet i Norge vil bare ha godt av å ha deg som leder, du stolte, dyktige, viljesterke, modige muslimske kvinne. Jeg har alltid vært i overkant interessert i religioner, og det overrasker meg at jeg ikke har tenkt tanken før. Og derfor varmer det hjertet mitt når noen faktisk tenker i den retningen.

Norsk-irakiske al Nahi (37) vokste opp på Bygdøy og sier at det er viktig å få det norske storsamfunnet med på laget om sitatet i starten på dette innlegget skal bli noe av. Men vil det norske storsamfunnet virkelig det?



Å beholde sin egen kultur


Publisert 24. august 2020

Av Gunn Toresen


Dersom integrering er målet, skal det synges norske sanger og salmer i barnehager og skoler. Kristendomskunnskap skal være obligatorisk for alle gjennom hele skoleløpet. Men noe kom skjevt ut allerede i starten på 1970-tallet da invasjonen av muslimer startet. Naive politikere ble fortalt av like naive "forskere" at integrering gikk best om inntrengerne fikk støtte til å beholde sin egen kultur. Resultatet er selvbærende parallelle samfunn.
Skolen har sviktet elevene fordi de ikke har fortalt om de vilkår minoritetselevene faktisk lever under. Lærere har orkesterplass til elevenes levekår. Lærere unnskylder seg med at det er lukkende miljøer og at de ikke vil stigmatisere barna. Lærere har søkt seg bort fra skoler med høy minoritetsandel, eller de har ensidig fokus på minoritselever på bekostning av norske. Da flytter norske familier.

Stadig flere barn født og oppvokst i Norge begynner på skolen uten å kunne norsk. Da må man ha fokus på migrasjonspolitikken. Vi må innse at muslimer ikke vil bli integrert i norsk kultur og samfunn. Det er det de sier selv.



Godhetens psykologi


Publisert 10. august 2020

Av Sverre Christiansen


Forsøket på å tvangsutsende familien Abbasi til Afghanistan i juni 2019 avstedkom en voldsom harme blant både politikere, aktivister og privat­personer som åpenbart synes det er for galt både at utvisningen er stadfestet i en norsk lagmannsrett, og at politiet gjør så godt de kan for å håndheve myndighetenes beslutning.

Sakens kjølige fakta tatt i betraktning er det ikke så lett å forstå det voldsomme engasjementet i den afghanske familiens favør. Asylinnvandringen til Norge fra Afghanistan er en kolossal svindel som har pågått i årevis til en kostnad for det norske samfunnet på flerfoldige milliarder kroner. Familien Abbasi kom da også til Norge på falske premisser i 2012, og mistet oppholdsretten i 2014 da det ble klart at den ikke oppfylte kriteriene for opphold i vårt land.

Noe av forklaringen på engasjementet er utvilsomt å finne i kampanje­journalistikken som føres i favør av at familien får bli i Norge.

Men er folk virkelig så lette å manipulere at de ikke tenker over at det finnes hundre­tusenvis av familier i Afghanistan som er mindre privilegerte enn familien Abbasi, og som aldri har vært i nærheten av å ha de ressursene som er nødvendige for å søke lykken i Europa? Gjennomskuer de ikke den utilslørte følelses­pornoen som medier og innbilt gode mennesker har kjørt på med?



Flyktningene


Publisert 26. juli 2020

Av Øyvor Senstad


«Jeg var årsaken til bekymring for mange borgere i dette landet, fordi jeg er farligere enn fattigdommen til pensjonister, farligere enn miljø-forurensning og farligere enn mangelen på helsearbeidere. Jeg er en som alltid har skylden i andres feil. Jeg er en person som alltid skammer meg for å si hei til naboene. Visste du hvem jeg er? Jeg er Flyktningene» skriver Fares Albattoura, flyktning og tidligere advokat i Syria.

Men realiteten er at det er mange, veldig mange som kommer til Norge er avhengig av alt de trenger gjennom hele livet fra den norske stat. Jeg synes Norge behandler flyktninger veldig generøst. Ryktet om dette har sikkert spredt seg ute i verden, og mange som ikke er i livsfare, men ønsker seg mer penger, bedre mat, større bolig, forsøker å få asyl i Norge og ta del i vår velferd. Det er forståelig. Mer enn forståelig. Men så er det nå engang slik at det finnes en grense for hvor mange Norge kan ta imot og forsørge. Normalt er regelen at man må arbeide og betale skatt til statskassen til gjengjeld for all velferden vi nyter godt av.



Innvandrere anmelder nordmenn


Publisert 19. juli 2020

Odd Bjørnsen


Organisasjonen MINORG som ledes av Qirrat Shahid og advokatkontoret INSOLIDUM med advokatene Sheraz Malik og Farooq Ansari har jobbet en tid med å få på plass en solid anmeldelse mot organisasjonen SIAN (STOPP ISLAMISERINGEN AV NORGE). Qirrat Shahid uttaler at de ser på SIAN som de aller fleste: En gruppe mennesker med en ideologi lik de to siste terroristene. Vi kan ikke miste flere uskyldige liv pga denne type tankegang. De andre advokatene i INSOLIDUM er Sheraz Malik, Muhammed Saqib Rizwani, Maryam Kausar og Veronica Viktil. Advokatfirmaet tilbyr ma. tjenester innen utlendingsrett, NAV og advokater i Pakistan.

Det er en økende tendens at innvandrere nå går til rettsak mot etniske nordmenn. Leder i Norsk Folkeparti ble anmeldt av innvandrere og bøtelagt fordi han på en nettside krevde at innvandrere skulle reise hjem til hjemlandet. Slik kan vi ikke ha det.



Stopp og sjekk


Publisert 16. juli 2020

Av Olav Jonstadius


Rap-artisten Flexi Aukan påstår at han ble stoppet og sjekket av politiet i hele oppveksten. Politiet kaller strategien «Stopp og sjekk». Målet er å avdekke og hindre kriminalitet, men de skal ha hjemmel i loven til å gjøre det.

Manjeet Singh har jobbet i Oslo-gatene som politimann i ti år og mener at av de etnisk norske ungdommene som hadde vært i kontakt med politiet, følte 12,5 % dette at førte til et svekket tillitsforhold, mens blant de med minoritetsbakgrunn svarte hele 29,4 %, altså nesten hver tredje, at de tilliten til politiet ble svekket etter en slik stopp og sjekk-kontakt.

Det er også helt klart flere med minoritetsbakgrunn som blir stoppet og sjekket enn etnisk norske. Hele 39,7 prosent av de spurte med minoritetsbakgrunn svarte at de hadde blitt stoppet av politiet det siste året. For etnisk norske er tallet 22,5%. Det sier Randi Solhjell, som også er forsker på Politihøyskolen. Hun har intervjuet en rekke ungdommer om kontakten med politiet. - Det oppleves veldig som stempling, en opplevelse av å være utenfor og å bli sett på som en trussel. Bare fordi man er den man er, ikke på grunn av det man har gjort, sier hun.

Saken ble dekket av Ronnie Baraldsnes i Aftenposten – uten å stille det avgjørende spørsmålet: Hvorfor? Heller ikke de kvinnelige forskerne ved politihøyskole bekymrer seg for slikt. Men 73 av 84 domfelte under 18 år i Oslo har flerkulturell bakgrunn.




Vanskelig å føle seg norsk


Publisert 22. juni 2020

Av Odd O


Paul Thomas og Abdul-Razak Kuyini Alhassan, begge førsteamanuensis i pedagogikk ved Institutt for pedagogikk, Universitet i Sørøst-Norge skriver i februar 2020: Vanskelig å føle seg norsk. Vi som har forsket på ungdom med innvandrerbakgrunn (og selv har en slik bakgrunn), savner en diskusjon i offentligheten om tilhørighet. I underkant av 40 prosent av barn i grunnskolen i Oslo har minoritetsbakgrunn. Da er det merkelig at ordskiftet fortsatt domineres av kriminalitet, vold, tvangsekteskap og lignende. Minoritetsungdom har fortalt oss at det er vanskelig å føle seg norsk når storsamfunnet ikke er villig til å la dem få høre til.

Det disse skriveglade innvandrerne ikke forstår er at minoritetsungdom som velger islam fremfor sekulære verdier, lukker dører. Prioriterer man hijab eller nikab fremfor tilpasning og modernitet, setter man opp en fysisk og mental barriere mellom seg selv og storsamfunnet. Så enkelt er det faktisk. Men var ikke forutsetningen for asyl at de skulle reise tilbake til hjemlandet når det var trygt – dette gjelder vel også førsteamanuensiser i pedagogikk. Her har våre politikere sviktet totalt.



Muslimsk utfoldelse i Norge


Publisert 16. juni 2020

Av Paul Stenersen


Uavhengig av galmannsverket i Bærum og andre tragedier, er det riktig mange som ikke er overvettes begeistret for islam slik vi ser den utfolde seg, og som gir uttrykk for det. Islam er en religion som fortjener mye kritikk! Det er også en religion som åpenbart trenger en reformasjon. Nå benytter venstremannen Abid Raja anledningen til å fremme forslag om at den som fremsetter kritiske ytringer om islam, skal stemples som islamofob: altså et forsøk på å la muslimsk utfoldelse i Norge bli unntatt fra kritikk. Hans dårlige forslag må ikke tas til følge. Velgerne bør forlange at de partiene som får deres stemmer, hegner om ytringsfriheten. 



Handlingsplan mot muslimhat


Publisert 31. mai 2020

Av Berit Antonsen


Vi trenger en egen handlingsplan mot muslimhat for å få problemstillingen høyt på dagsorden, sier stortingsrepresentant Mudassar Kapur (H).

Samfunnet går i en mer og mer skummel retning når stadig flere tar til orde for et mer og mer diskriminerende lovverk. Det lille som fortsatt finnes igjen av fellesskap blir borte om prinsippet med likhet for loven blir helt saldert bort. Hvis Politiet skal begynne å registrere påstått muslimhat som hatkriminalitet, varer det ikke lenge før kommunistene vil ha kommunishat registrert som det samme. Så kommer naziene på banen med sine særkrav. Eller kvinnfolkgruppa Ottar. For ikke å snakke om samene, de kommer heller ikke til å finne seg i og bli avspist med en joikabolle i sakens anledning.

Til slutt vil også mannen i gata fremme krav om at hat mot mannen i gata skal registreres som hatkriminalitet. Det eneste man oppnår med dette, er å dyrke frem mer hat og splittelse. Det blir ingen fellesskapskultur av sånn dårskap. Skal det være det minste lille håp om en noenlunde vellykket assimilering, er det en forutsetning at alle må behandles likt.

Det er allerede et loverk som forbyr trusler og oppfordring til vold. I tillegg har man fått den særdeles diffuse og diskriminerende §185 å bale med. Hat er hat, og det bør man helst ha minst mulig av mellom folk. Men når det da likevel dukker opp av og til, så må det bedømmes som hat, og intet annet. Det kan ikke være et lovverk for muslimhat, og et annet for jødehat, eller homsehat. Det blir bare tull av den slags.


Det som trengs, er en handlingsplan for å gjenreise den kulturen som gjorde at Norge aldri behøvde å ha en eneste handlingsplan mot noe som helst slags hat. Det er på tide å ta til vett og bruke den kulturelle kunnskapen som fortsatt sitter igjen i den norske folkesjelen.



Har det norske folk blitt spurt?


Publisert 10. mai 2020

Av Torstein Antonsen


Har det norske folk egentlig noensinne blitt spurt om det vil at deres land gis bort til disse etnisk og kulturelt fremmede folkene? Har det egentlig noensinne blitt begrunnet hvorfor det norske folk skal presses til å gi fra seg landet til fremmede fra kulturer de misliker til de grader? Har det noensinne blitt gitt en forklaring på hvorfor disse folkene skal tas imot i hopetall? I Tyskland har det vært mange ulike opinionsundersøkelser om innvandring. Og gang på gang har det kommet frem at et meget stort flertall ikke vil ha disse folkene i landet. Jeg tviler på at det er noe annerledes i Norge.



Markering mot muslimhat


Publisert 29. april 2020

Av Bjarne Nielsen


I august 2019 ble det holdt det en markering mot muslimhat og terror utenfor Stortinget etter hendelsene i Al-Noor-moskeen i Bærum.

Det var samfunnsdebattant og Ap-politiker Lailal Janet Ayoub som var initiativtaker til markeringen, som fikk støtte fra 35 organisasjoner. Hun arrangerte markeringen som privatperson sammen med venninnen Anne Karima Nordengen.

Vi samles for å stå sammen mot dette hatet, vise samhold, toleranse og kjærlighet. Skulder til skulder, hånd i hånd mot hat og ekstremisme, står det i beskrivelsen av arrangementet.

Blant dem som talte under markeringen, var blant andre byrådsleder Raymond Johansen (Ap), ekstremismeforsker Lars Gule og Rune Berglund Steen, som er daglig leder for Antirasistisk Senter.


Dette viser jo helt klart at innvandrerkvinnene ikke er for nøyd med nordmenn flest.



Minoritetsungdom og rus


Publisert 28. april 2020

Av Odd Bjørnsen


Minoritetsungdom i rusmiljøer i Oslo må tas alvorlig, vi må møte deres emosjonelle og psykososiale behov skriver Moses Deyegbe Kuvoame, førsteamanuensis ved Institutt for helse-, sosial- og velferdsfag, Universitetet i Sør-Norge i begynnelsen av april.Dette er barn og unge som trenger kjærlighet og omsorg. Deres kriminelle og voldelige handlinger er et høyt rop om hjelp. Derfor trengs det konkrete, strukturelle og institusjonelle endringer og kreative og allsidige tiltak i bydelene for å kunne forebygge nyrekruttering til slike miljøer og fremme ungdommenes inkludering i det norske samfunnet.


Dette illustrerer innvandrernes økende krav til det norske samfunn og at parallellsamfunn med egne kulturer er akseptert. Hadde det ikke vært en bedre ide at de repatrieres til sine fedres hjemland?



Frp underkaster seg islam


Publisert 27. april 2020

Av Roar Nordtvedt


Utvalgsleder Alf Erik Andersen i FrP vil kaste ut SIAN-medlemmer og de som «sprer hatefulle ytringer». Han ba fylkeslaget i Viken om å sette i gang en ekskluderingsprosess mot partiets ordførerkandidat på Nesodden, John Brungot. Leder Liv Gustavsen i Viken Frp bekrefter at de har satt i gang en eksklusjonsprosess mot Brungot.

Dersom også Frp nå underkaster seg islam, kan ingen lenger bestride hvem som utgjør den mektigste maktfaktoren i Norge, eller hvem som om noen år skal overta den fulle makten i det Nye Norge.

Den dagen alle politiske partier og statlige organer har underkastet seg islam vil den videre islamiseringen gå på skinner. Norges inntreden i det utvidede Midtøsten bli fra da av en ren plankekjøring. Er det virkelig dette Frp ønsker?

Hvor ironisk er det da at et parti som i utgangspunktet ble dannet som en reaksjon mot statlig overstyring og overformynderi, skulle ende sine dager som et parti som frivillig underkastet seg en gjennompolitisert religion der skillet mellom religion og politikk og sivilsamfunn og stat er utvisket.

Hvor ironisk er det dersom et antiautoritært parti frivillig påtok seg rollen som fødselshjelper til etableringen av et shariastyrt kontrollsamfunn som får den gamle norske formynderstaten til å blekne i sammenlikning.



NRKs kollaboratørvirksomhet


Publisert 19. april 2020

Av Olav Jonstadius


Innvandringen til landet er nå så stor og omfattende at den nærmest er å betrakte som en invadering - eller invasjon om en vil. Dette til tross for at en forutsetning for å få asyl her i landet, er at man returnerer til hjemlandet når det er mulig. Her har selvfølgelig våre politikere sviktet totalt. Men ikke bare politikerne – mange offentlige og private institusjoner og bedrifter har innledet et samarbeid med de invaderende migrantene. På godt norsk kalles dette kollaborasjon – utført av kollaboratører. Jfr. Wikipedia og Kollaborasjonen.no. En av de verste kollaboratører i landet er den tvangsfinansierte, statelige bedriften NRK – som nå også har fått en muslimsk sjef.


NRK har besluttet at ca. 30 % av de ansatte skal ha en fremmedkulturell bakgrunn. Det merkes godt på hvem som er fremtredende programledere og hvem som blir intervjuet og filmet på TV. Spesielt kvinner med fremmedartede navn er populære. Man skal lete lenge før man finner et redaksjonelt innlegg med antydning til kritikk av innvandringen. Derimot er EU og spesielt Angela Merkel i vinden blant journalistene.


Dette aktive samarbeidet med dem som – tross folkelig motstand – uberettiget har tatt plass i landet, kalles – som nevnt - på gammelt, godt norsk for kollaborasjon – og blir å betrakte som landssvik, jfr. Landssvikoppgjoer.no


Abid Raja er styreleder og Thor Gjermund Eriksen er ansvarlig redaktør i NRK. Julie Brodtkorb er leder for Kringkastingsrådet. Fagforeningsledere er Rolf Johansen, Tore Egelien og Trine Steen. Merk deg navnene.



Koronainformasjon - og innvandring


Publisert 4. april 2020

Av Odd Bjørnsen


I begynnelsen av april kunne en lese mellom anna følgende, skrevet av Parshang Aminian på Lillehammer: «For at alle skal kunne delta på koronadugnaden, er det avgjørende at informasjonen finnes på flere språk og er lett å finne. Folkehelseinstituttet har samlet informasjon på hele 27 språk, men for mennesker som ikke kan godt norsk, er ikke Folkehelseinstituttet det første stedet de tenker på å lete.

Ja, det er krevende å få informasjonen ut til alle grupper i samfunnet, men det er ikke umulig. Bergen kommune får hjelp av innvandrermiljøet. Det finnes mange tolker som gjerne vil bidra. Hele befolkningen må inkluderes hvis vi skal forebygge smittespredning til utsatte grupper».

Nå får våre politikere og byråkrater legge vekk pratet om integrering og heller innrømme at parallellsamfunnet er en realitet.



Demokratiets vugge


Publisert 3. april 2020

Av Harald Johnsen


Islams mål er å endre samfunnet slik at det fungerer stadig bedre i forhold til islamske særkrav. Samfunnet må dermed islamiseres. Og her er islam tålmodig. Men til syvende og sist er det slik at islam krever å gjennomsyre og stadig mer påvirke og styre samfunnet, og alt og alle i samfunnet. Islam ønsker å ta kontroll. Og islam som erobringsideologi har utallige mekanismer for å oppnå dette. Vi ser stadig flere kort i den islamske erobringskabalen spilles ut også i Norge, og samfunnet vårt gir stadig mer etter for denne snedige, utspekulerte islamiseringsstrategien.

Midt i alt dette er det slik at islam er ikke forenlig med vårt samfunns grunnplattform, demokratiet. For islam er ikke demokrati verken ønskelig eller mulig i et muslimsk land. Konservative muslimer er heller ikke redde for å si rett ut det som står i islamske skrifter: Demokrati er satans oppfinnelse. Og om man da enn ikke mener det er satans oppfinnelse, så vet jo alle at demokrati i alle fall er menneskeskapt – med sine røtter tilbake til den vestlige sivilisasjonens og demokratiets vugge – antikkens Hellas. Men islam for sin del, gjennom sine doktriner og regler, godtar ikke at menneskeskapte lover skal styre samfunnet. Det skal være det guddommelig kanaliserte i islams doktriner og regler som skal styre samfunnet.



Språkkrav er rasisme


Publisert 25. mars 2020

Av Martin Magnussen


Oslo kommune deler i mars 2020 ut skriftlig informasjon om coronaviruset på 14 språk – her skal det ikke mangle på service. Likevel viser det seg at mange av dem som er blitt smittet nettopp bor i det tett befolkede parallellsamfunnet Grønland i Oslo.

Svenskene har tatt det et skritt lenger: Etter at det ble kjent at mange av de som døde av coronaviruset i Stockholm var somaliere, har SVT begynt å sende nyhetsrapporter på arabisk. Da coronaviruset spredte seg til Sverige, var det ikke så mye informasjon på somali og mange mennesker levde som vanlig, sier Jihan Mohamed, styremedlem i Svensksomaliske legeforeningen. – Jeg vet ikke hvorfor Järva-området skiller seg ut når det gjelder avdøde i henhold til Covid-19, men mange bor trangt her. Flere generasjoner kan bo i samme leilighet, og det kan spille en rolle. Samtidig vet vi også at folkehelsen generelt er verre i slike utsatte områder, sier Mohamed.

Sverige er blitt et multikulturelt samfunn og innvandrere har fortsatt ikke lært seg språket. Sverige har i likhet med Norge gjennom årene vært veldig slappe med å kreve noe av innvandrerne. Noen har også sagt at språkkrav er rasisme. Nå kan det bli uante konsekvenser fordi de ikke kjenner språket.



Den økonomiske innvandringen


Publisert 1. mars 2020

Av Øyhild Sinsen


Ny barnevernslov må ivareta etniske minoriteter bedre, skriver Athar Ali i Norsk Innvandrerforum.

Dette er et godt eksempel på problemer som oppstår ved innvandring. Jeg tør påstå at det også viser at vi antagelig har nådd et metningspunkt i innvandringen til Norge i dag. Den økonomiske innvandringen. Vi har gode lover i Norge, lover som omfatter alle borgere av landet. Det finnes ingen fornuftig begrunnelse for at vi skal ha spesielle lover for minoritetsgrupper. Selv om vi ikke lenger har en kristen statskirke i Norge, er det likevel kristne grunnverdier landet er tuftet på, og som våre lover legger til grunn. Vi lar minoriteter bygge sine moskéer og forsamlingslokaler og praktisere sin religion i fred, men vi kan ikke forandre vårt lovverk for å tilpasse det i overensstemmelse med minoritetenes identitet. Får man opphold i Norge og innvilges norsk statsborgerskap, plikter man å følge norsk lov.



Misbruk av flyktningbegrepet


Publisert 15. februar 2020

Av Thor Øyestad


Det er grunn til å tvile på NTBs vilje og evne til å unngå eksesser i omtale av migrasjon og migrasjonspolitikk. I juli 2019 sendte man ut denne meldingen: «Flyktninger har gått av italiensk redningsbåt på Lampedusa». NTBs påstand om at det dreier seg om flyktninger er på dette tidspunkt umulig å verifisere, sannsynligheten er mye større for at de fleste av dem er økonomiske migranter. Så hvorfor kaller man dem ikke det? Eller simpelthen «migranter», som de uten tvil er?

NTBs misbruk av flyktningbegrepet er så gjennomgående og massiv at det er all grunn til å mistenke byrået for å ha en politisk agenda: Man ønsker å påvirke opinionen til å bli mer vennlig innstilt til innvandring, til det som i svært stor grad er økonomisk migrasjon. Da er det opportunt å kalle migrantene noe de ikke er: flyktninger.

«Flyktning» har enn så lenge mer positiv klang i manges ører enn «innvandrer» eller «migrant», men man kan lure på hvor lenge det vil vare når ledende nyhetsformidlere som NTB bidrar til å viske ut skillet mellom begrepene. Slik sett ødelegger NTB for de ekte flyktningene, de som rent faktisk har flyktet fra forfølgelse.

Norsk Telegrambyrå er norsk presses eget nyhetsbyrå, deleid av flere av de største mediene, inkludert Schibsted, Amedia og NRK. Det er påfallende at et nyhetsbyrå kan holde på slik i år etter år uten at det reageres fra eier- og kundesiden.

En nærliggende tolkning er naturligvis at de øvrige mediene går god for byråets vridde dekning. De driver i samme business selv.



Hilse på det motsatte kjønn


Publisert 28. desember 2019

Av Odd Olav Bjørn


Organisasjonen OMOD frykter muslimer blir forfulgt etter at Diskrimineringsnemnda avgjorde at det ikke er diskriminering å kreve at man hilser på begge kjønn. – Diskrimineringsnemnda sender ut utydelige signaler som er vanskelige for folk å forstå, sier Akhenaton de Leon, leder av Organisasjon mot offentlig diskriminering (OMOD).

OMOD-lederen sier de nå ønsker å få en rettsavgjørelse om muslimer i arbeidslivet skal kunne nekte å hilse på det motsatte kjønn. Derfor vurderer de nå hvorvidt de skal ta ett av de to vedtakene om spørsmålet videre til retten. – Jeg opplever dette som et spørsmål om juss mot politikk. De som reagerer på praksisen, handler mer ut ifra politisk ståsted enn det juridiske, sier OMOD-lederen.



Befolkningens dumhet og uvitenhet


Publisert 14. desember 2019

Av Johannes H. Grongstad


Forsøket på å tvangsutsende familien Abbasi til Afghanistan i juni 2019 avstedkom en voldsom harme blant både politikere, aktivister og privat­personer - som åpenbart syntes det er for galt både at utvisningen er stadfestet i en norsk lagmannsrett, og at politiet gjør så godt de kan for å håndheve myndighetenes beslutning.

Konsekvensene av den muslimske masseinnvandringen, må tydeligvis bli langt verre, før Norges beskyttende mennesker erkjenner virkeligheten.

Men disse menneskene, kommer vel aldri til å erkjenne virkeligheten. Selv ikke etter at deres eksperiment har endt i sammenbrudd og kollaps, kaos, anarki og blodsutgytelser. Slik også Kommunismen og Nazismen endte. For det var ikke deres feil. Ideologien (her: Islamismen) er perfekt og feilfri, det var utenforliggende årsaker, som gjorde at utvisningen endte i katastrofe. Utenforliggende årsaker som f.eks. den opprinnelige norske befolkningens dumhet og uvitenhet, Xenofobi, Islamofobi, rasisme og mangel på en "Lun Armkrok". Er det forresten noen som har hørt en politiker innrømme at hun/han har tatt feil?



Hva er målet?


Publisert 21. november 2019

Av Olav Jonstadius


Det er alltid smart i alle sammenhenger å stille seg selv spørsmålet Hvorfor? Dette gjelder også når det spørres om formålet med de alternative medier som etter hvert dukker opp i internettfloraen. Noen av disse er Resett, Dokument, Human Rights Service (HSR) Gjenstridig etc. I tillegg kommer mange andre lignende sider på Facebook.


Felles for dem alle er at de er innvandrerkritiske og spesielt kritiske til Islam. Det gis mange eksempler fra hverdagen der innvandringens skadelig påvirkning på land og folk illustreres. I tillegg kommer mer filosofiske artikler om hvordan dette vil ende – spesielt i kommentarfeltene.


Men så er spørsmålet Hvorfor? Hvorfor skrives det så mye om de negative sidene ved innvandring og Islam. Er det noen som tror at politikere leser dette og lar seg påvirke til å gjøre endringer?

Jeg har prøvd å få de omtalte alternative mediene med på å stille politikerne de siste 25 årene for riksrett, men ingen respons.


Målet med arbeidet mot innvandring og islam må nettopp være å stille politikerne til ansvar for de skader de har påført det norske samfunnet, samt repatriere alle innvandrere og deres etterkommere. Alt annet er bortkastet. Når ca. 20 % av befolkningen har innvandrerbakgrunn - begynner det å haste.




Et mildere Frp – uten «snikislamisering»


Publisert 12. november 2019

Av Søren M. Kjeldsen


Media treffer i november 2019 Ketil Solvik-Olsen på en kafé i Oslo for å høre hvordan han skal få til de vidløftige ambisjonene han legger frem i boken «På vei».


I 2013 tok Ketil Solvik-Olsen selvkritikk på vegne av Frp for bruken av ordet «snikislamisering». I høstens valgkamp brukte Frp-leder Siv Jensen ordet igjen, i en kronikk. Men Solvik-Olsen vil ikke bruke dette ordet. Dersom jeg overtar som Frp-leder, blir partiet mildere i formen enn om Sylvi Listhaug gjør det, fastslår Ketil Solvik-Olsen – og legger til: Vi skal være et attraktiv parti for både kvinner og menn, unge og gamle, nye og gamle landsmenn. Det viktigste er å nå ut til nye velgergrupper, sier Solvik-Olsen og blinker seg ut ungdommer, kvinner og innvandrere.


Dette er jo rene ord for pengene: FrP skal satse på nye landsmenn – og få innvandrere inn som sine velgere. Hvis du ønsker å stoppe innvandringen er ikke FrP noe for deg. Jfr. Repatrieringspartiet.



George Orwell fikk rett!


Publisert 30. oktober 2019

Av Sigurd Brønstad


I mai 2019 rulles det ut en stor kampanje mot netthat, kalt «Rusken på nett». Bak aksjonen står nok en nyopprettet organisasjon ved navn NOhate.no. NOhate er støttet av store aktører som Schibsted, Telia og Elkjøp, Kavlifondet og Sparebankstiftelsen. Erna Solberg var med på Youngstorget for å sparke i gang den offisielle åpningen av aksjonen. Formålet med «Rusken på nett» er etter organisasjonens egen definisjon «å rydde opp i søppelet i kommentarfeltene på internett».  


Da håper jeg at "Rusken på Nett" starter med å undersøke hat-pratet fra politikere og myndighetspersoner som mobber en del av befolkningen, som har andre meninger enn dem selv! Håper at Støre blir tiltalt for hat-prat mot Sylvi Listhaug, som han mobbet ut av regjeringen, og Sanners hat-prat mot Resett-følgere! Dette lover bra! 


Men, det er vel igjen vanlige mennesker, som forteller sannheten, som skal tas igjen! Det er ingen likhet for loven! Å bytte ut store deler av våre politikere er overmodent! Alt dreier seg om at det ikke må prates dritt om innvandrere, uansett hva de gjør! De har blitt hellige "kuer" i Norge! De kan si og gjøre hva de vil uten å bli kritisert! George Orwell fikk rett! Vi er der nå!



Asylpraksis truer integreringen


Publisert 1. oktober 2019

Av Odd Olav Bjørn


Den lange ventetiden i saker hvor UDI vurderer å trekke tilbake oppholdstillatelse, og usikkerheten som prosessen medfører, gir seg utslag i dårligere livskvalitet og bråstopp i integreringen skriver Jan-Paul Brekke, forsker, Institutt for samfunnsforskning, Marta Bivand Erdal, forsker, PRIO og Simon Roland Birkvad, stipendiat, UiO i juni 2019

UDI har de siste årene opprettet flere enn 8000 saker hvor de vurderer å trekke tilbake oppholdstillatelsen til flyktninger og andre migranter. De vanligste årsakene er at det er oppgitt uriktige eller udokumenterbare opplysninger i søknadsprosessen, eller at forholdene i hjemlandet er endret slik at norske myndigheter mener at de ikke lenger har behov for beskyttelse, og kan reise hjem.


Mange av disse tilbakekallssakene har imidlertid blitt hengende uten avklaring. I noen tilfeller har det tatt flere år å behandle dem. En ny forskningsrapport viser hva denne prosessen medfører for de som blir berørt. Den lange ventetiden, og usikkerheten som prosessen medfører, gir seg utslag i dårligere livskvalitet og bråstopp i integreringen.


Men spørsmålet er hvorfor de ikke blir repatriert omgående slik asylavtalen forutsetter. Vi har noen elendige politikere.



Med hijab på Stortingets talerstol


Publisert 7. juni 2019

Av Sverre Christiansen


Marian Abdi Hussein, som er leder for SVs inkluderingsutvalg og medlem av bydelsutvalget i Gamle Oslo, møter i juni 2019 som vararepresentant på Stortinget. Samtidig gjorde hun sin debut på Stortingets talerstol. Det er første gang en norsk-somalier står på Stortingets talerstol. Media kan også kan opplyse om at Hussein senere vil foreslå tiltak mot «islamofobi» – et ord SV har tatt i bruk i partiets interne dokumenter.


Hussein er så vidt vites også den første som stiller til møte i landets lovgivende forsamling iført det kvinneundertrykkende plagget hijab.

Det er altså identitetspolitikk hun driver, noe som også kommer til uttrykk ved kampen for bostøtten: Mange må flytte vekk fra Gamle Oslo, sa hun fra Stortingets talerstol, og dermed tvinges de til å forlate stedet hvor de har sine venner og nettverk. Ved å hjelpe folk til å bli boende i bydelen, motvirkes utenforskap, konkluderte Hussein. Spørsmålet er utenfor hva: Utenfor eget klansamfunn eller utenfor det norske samfunnet?


Gratulerer, Norge. En kvinne i det muslimske brorskapets uniform på Stortingets talerstol. Selvfølgelig kommer kvinnemennesket fra SV, - islamistenes nyttigste idioter. SVs og denne somaliske kvinnens demonstrasjon av manglende respekt for vår nasjonalforsamling og våre verdier, burde selvfølgelig ha vært slått ned på av Stortingspresidenten. Men med islamisters inderlige frekkhet og krenkende framferd er også våre politikeres ynkelighet dessverre tydeligere enn noensinne.


Kanskje det er på tide med Landssvik.no og/eller Riksrett.no



Rasister ingen adgang


Publisert 1. juni 2019


Fascister er ikke legitime aktører i det offentlige ordskifte, men en trussel. Bra jobba, Arendal.

Etter massive reaksjoner fra enkeltpersoner, organisasjoner, ungdomspartier og til og med landets største parti (Arbeiderpartiet) fattet rådet et nytt vedtak og tillater ikke lengre Alliansen og SIAN adgang til Arendalsuka. Det er ingen skam å snu vil mange si nå, skriver Mohamed Abdi, lærerutdanna samfunnsdebattant og skribent med røtter i Stavanger, Drammen og Somalia. Skriver hver fjerde uke i Dagsavisen



Arbeiderpartiets innvandringspolitikk


Publisert 11. april 2019

Av Odd Olav Bjørn


I historiens lys er det trolig dette som vil bli stående som det viktigste etter Arbeiderpartiets landsmøte: samlingen om en grundig gjennomarbeidet omlegging av norsk innvandringspolitikk skriver Masud Gharahkhani, innvandringspolitisk talsperson for Arbeiderpartiet


Man kan bruke mange ord om Arbeiderpartiets nye modell: Rettferdig. Human. Forutsigbar. Bærekraftig. Konsekvent. Men også streng. På asylfeltet, isolert sett, definitivt streng, men dette er del av en viktig helhet med konkrete løsninger: Rettferdigheten handler om å hjelpe flest flyktninger i verden til verdighet i hverdagen. Den viktigste innsatsen må da settes inn i landene som huser millioner av flyktninger, for eksempel Jordan og Libanon. Det handler om tak over hodet, mat, vann, helse og utdanning, men også om prosjekter som gir flyktninger muligheten til arbeid.


Derfor er vårt forslag om en solidaritetspott på fem milliarder kroner så viktig og i tråd med Arbeiderpartiets beste tradisjoner. Vi har vært og skal være byggeren av Norge som humanitær stormakt. Arbeiderpartiets samling rundt denne helheten bør det ikke kimses av. Vi snakker om Norges fremtidige politikk, svaret på en av de viktigste utfordringene i vår tid.


Det blir litt utydelig når en innvandrer er innvandringspolitisk talsmann for et parti. AUF foreslo i april 2019 at Norge skulle ta mot 35 000 kvoteflyktninger



Skryter av å skulle bli Nav-klienter


Publisert 6. april 2019

Av Guri Ludvigsen


Mubarak Beegsi er såkalt minoritetsrådgiver på en videregående skole i Akershus. Det er en stilling opprettet av Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) ved videregående skoler som har mange minoritetsspråklige elever, for å bidra til at ungdom med minoritetsbakgrunn fullfører utdanningen. Han forteller at flere somaliske ungdommer tror samfunnet rundt dem forventer at de ender opp som «navere». Jeg har møtt somaliske ungdommer som nesten skryter av at de skal bli Nav-klienter når de blir eldre, forteller han.


Kun fire prosent av somaliske kvinner som fullførte introduksjonsprogrammet i 2014, jobber 30 timer i uken eller mer, viser en fersk rapport fra Statistisk sentralbyrå (SSB). Det er den laveste andelen blant innvandrergruppene i denne statistikken. Tendensen er synlig også hos somaliske menn.

 

Når man bruker penger på såkalte minoritetsrådgivere har man ikke forstått at de skal returneres – Somalia er et trygt land.



Handlingsplan mot hatefulle ytringer


Publisert 28. mars 2019

Av Odd Olav Børn


Oppgjør med hatet: – Jeg mener vi trenger en felles handlingsplan mot hatefulle ytringer og handlinger. Når starter vi, Erna Solberg, Jan Tore Sanner og resten av regjeringen, spør Samfunnsdebattant Yousef Bartho Al-Nahi. Men en egen handlingsplan mot muslimhat er en dårlig idé.


I flere år har det blitt etterlyst en handlingsplan mot muslimhat. Debatten startet etter 22. juli. Jeg var imot det den gangen, og nå som debatten har blusset opp igjen etter terrorangrepet i New Zealand, så er jeg er fortsatt imot en slik handlingsplan. La meg forklare.


Jeg er ikke imot en slik handlingsplan fordi jeg mener hat, fordommer og konspirasjonsteorier mot muslimer ikke er et stort problem i samfunnet vårt. Det er hevet over enhver tvil.


Ifølge en befolkningsundersøkelse gjort av HL-senteret, som ble publisert i 2017, svarer 34.1 prosent av de spurte at de har utpregede fordommer mot muslimer. Hele 47 prosent mener at muslimer selv er skyld i at det er en økende muslimhets i samfunnet. 42 prosent mener at muslimer ikke ønsker å integrere seg i samfunnet og 39 prosent mener at muslimer utgjør en trussel mot norsk kultur.



Muslimhets og hatkriminalitet


Publisert 25. mars 2019

Av Arne Yndestad


Kritikken mot Erna Solberg raser i de muslimske miljøene i mars 2019 fordi hun unnlater å si at dette var et terrorangrep mot muslimer.


Her hjemme er hele nasjonen preget av det som skjedde i New Zealand, skriver islamsk Råd Norge som «i årevis har etterlyst en konkret handlingsplan mot muslimhets og hatkriminalitet» skriver Yasir Ahmed, informasjonsansvarlig, Islamsk råd Norge i mars 2019: - Millioner av kroner ble brukt på rettssaken mot 22. juli terroristen før han til slutt fikk sin dom og vi som samfunn fikk ham bak murene.

Vi lyktes dessverre ikke med å bekjempe hans ideologi. Den lever fremdeles. New Zealand-terroristen, Brenton Tarrant, var inspirert av en ideologi som har sitt opphav i Norge. Det er noe vi som nasjon ikke er stolt av.


At manifestet til en norsk terrorist blir en inspirasjonskilde på andre siden av kloden, forteller oss at høyreradikalisme er et internasjonalt samfunnsproblem. Brenton Tarrant var også knyttet til et høyreradikalisert miljø, på lik linje med Breivik. Et miljø bestående av folk PST beskriver som skoletapere, rusmisbrukere og kriminelle.



Mykje muslimhat og islamofobi


Publisert 21. mars 2019

Av Ragna Seljestad


Susann Nikkerud er muslim og feminist.  Til helga arrangerer 19-åringen ei minnestund i Oslo for terroroffer på New Zealand. Susann Nikkerud og muslimske samfunn meiner det er på tide å ta tak i antimuslimske haldningar i Noreg. – Mange muslimar føler seg utrygge og redde. Det er mykje muslimhat og islamofobi. Nok er nok. Det er verkeleg eit behov for å gjere noko med det, ikkje berre snakke om det, seier Susann Nikkerud


Paraplyorganisasjonane Islamsk Råd Noreg og Muslimsk Dialognettverk er blant dei som støttar opp om markeringa søndag.Dei har lenge oppmoda til å få på plass ein handlingsplan mot muslimhat.

– Vi kan ikkje akseptere at muslimar i Noreg lever utrygt, seier Arshad Jamil i Muslimsk Dialognettverk.




Kun utreisesentre fra nå av


Publisert 5. mars 2019

Av Stina Helgesen


Signalet til resten av Vest-Europa måtte komme fra Østerrike - som sender alle asylsøkere til utreisesentre etter 1. mars.

Det er innenriksminister Herbert Kickl i Frihetspartiet som melder dette på en pressekonferanse. Østerrike legger ned alle asylsentre og etablerer hva de kaller avreisesentre. – Den strenge og restriktive kurs er et viktig signal. Vi tilbyr fra nå av kun utreisesentre. Tidligere i år har Østerrike sagt at de vil deportere 50 000 asylsøkere.


Dette viser at det er noen politikere i Europa som tar til vettet og starter repatriering – i motsetning til godfjottene som sitter i regjering her i landet



Gruppe­voldtektsmenn i Tønsberg


Publisert 4. mars 2019

Av Sverre Christiansen


Agder lagmannsrett har den 18. februar 2019 dømt Barzan Mohammad (33) til fengsel i fem år og seks måneder, og Mohammed Yusuf Ahmad (34) til fengsel i fem år og tre måneder, for en gruppevoldtekt i Tønsberg den 21. juni 2016.

Den fornærmede norske kvinnen hadde blitt med de to på nachspiel, hvor hun sovnet etter et betydelig inntak av rusmidler. Hun våknet deretter av at hun ble voldtatt, men var ute av stand til å motsette seg overgrepet, som skjedde på omgang – vaginalt og analt, med penis og hele hånden.


Den kanskje groveste delen av overgrepet, begått av den tidligere volds-, rans- og narkodømte Barzan Mohammad, ble også videofilmet og lagt på Snapchat.


Man kan vel her gå ut fra at de er norske statsborgere - og forblir i landet.



Innvandrerne har skylda for ulikheter i Norge


Publisert 1. mars 2019

Av Nils Halvorsen


I mars 2019 la regjeringen fram stortingsmelding om økonomiske forskjeller i Norge. De økonomiske ulikhetene i Norge øker, men hvor mye og hvorfor? Det skal regjeringen forsøke å si noe om i stortings-meldingen «Muligheter for alle. Fordeling og sosial bærekraft» som legges fram.


I et intervju med NRK i forkant av framleggelsen peker finansminister Siv Jensen (Frp) på særlig én årsak til at de økonomiske ulikhetene øker: – En av hovedårsakene er økt innvandring. Bare halvparten av flyktningene har grunnskoleutdanning, og da må vi ikke bli veldig overrasket over at det tar lang tid før de kommer i jobb og at de ofte lever med anstrengt økonomi, sier Jensen.


Det skulle ikke forundre noen at regjeringen- med FrP i spissen -  vil bruke enda mer penger på innvandrerne. Hva med repatriering?




Økende behov for tolker – hvorfor?

 

Publisert 27. februar 2019

Av Odd Olav Bjørn


60–70 prosent av tolkene som brukes i offentlig sektor i februar 2019 er ukvalifiserte. Det skaper såre situasjoner, og truer rettssikkerheten. Nå foreslår regjeringen en egen tolkelov.

Kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner (H) vil sende forslag om ny tolkelov på høring i Stortinget. Dette er en lov som skal sikre at folk som har behov for tolk får kvalifisert tolk. I årevis har bruken av tolketjenester i offentlig sektor vært usystematisk og av lav kvalitet. Særlig barnevernet og kommunehelsetjenesten har høy bruk av ukvalifiserte tolker.


Anne-Lise Kristensen er Pasient- og brukerombud i Oslo og Akershus. Hun mener det er et problem at mange tjenestesteder ikke bruker tolk når det er nødvendig. Kristensen ble blant annet oppsøkt av en somalisk familie som mistet sin 20 år gamle sønn mens han var innlagt på sykehus. – Han døde, og de forstod ikke hvorfor. Det var ingen som hadde tatt seg tid til å sette seg ned med dem og forklare med hjelp av en tolk. De kom til oss og var helt i villrede. Det skal være unødvendig å måtte bruke pasientombudet for å få tolk i en slik situasjon, sier hun.


Men dette er også et problem man ser i rettsvesenet. Gjengkriminelle som har oppholdt seg i landet i årevis, kan nesten ikke et ord norsk når de kommer for retten. Her er det snakk om mange parallellsamfunn – derfor trenger de ikke lære norsk. Sett fra Norges ståsted er vel repatriering til hjemlandet det beste alternativ




Kriminelle har nøkkelposisjoner på Arlanda flyplass


Publisert 25. februar 2019

Av Odd Olav Bjørn


En hemmeligstemplet politirapport slår i februar 2019 fast at flere kriminelle individer og kriminelle nettverk er ansatt blant personalet på Arlanda.

Flere av de ansatte har ifølge den hemmeligstemplede politirapporten tilknytning til radikaliserte grupper, kriminelle nettverk og mc-gjenger. Det gjelder blant annet personale som jobber i sikkerhetskontrollen og som har ansvar for å undersøke bagasje.

Politiet slår fast at Arlanda er sårbar for terror. Til og med passkontrollen svikter. Rapporten viser at et titall personer som er ansatt i et firma som utfører sikkerhetskontroll på Arlanda, enten selv finnes i politiets registre, eller kan knyttes til kriminelle nettverk eller til tungt belastede kriminelle. Politiet mener disse personene kan fungere som døråpnere mot betaling eller under tvang kan sørge for at illegale gjenstander kan føres gjennom sikkerhetskontrollen.


Det samme gjelder også Gardermoen. Svært mange av de ansatte – også i sikkerhetstjenesten og sikkerhetskontrollen, bærer preg av at de er innvandrere. Hva skjer om det kommer en terroraksjon på Gardermoen?